Kingdom of Norway (1941) Patriotic Song "Norge i rødt, hvitt og blått"
Lyrics (English)
Wherever you go in the hills and mountains, a winter day, a summer evening with fjord and waterfall, from meadow and mo with pine trees from the sea edge with fishing villages and to the white reefs, you meet the land in a three-colored suit, wrapped in a reflection of the flag's splendor. Behold, a white-stemmed birch up the moor, frames the strip with bluebells towards the red-painted living room by the road, it is the flag waving in the wind. Yes, as white as the white is the snow, and the red has the evening sun, and the blue gave its color to the glacier, it is Norway in red, white and blue.
A spring day in a sunny moment on the bench in Studenterlund where he and she sit, two young, newly sprouted russ, two fairly recently lit flares, in 20 degrees plus. She is like a dawning early summer day that is colored by the reflection of the Norwegian flag. Yes, as white as the white is the dress, and as red as it is red on her cheeks, her eyes are blue as the violin, she is the flag waving in the wind. He has a free-spirited and white-haired forehead, and he has been given a hat in red. With a light blue trust in the country, our youth are in red, white and blue.
They fought both she and he! The victory's bean fire is now shining, across Norway's country. Towards the sky flag by flag rises Like a thousand bonfires of joy today, For all won battles. It crackles as before over the cottage and castle, A flaming mark in red and white and blue. As a sign of the rainbow under the cloud, May it stand forever in the future. Behold, it glistens again over the city, In the red and white and blue. Let it resound from the street and the square, Across the land that Norwegians have been given: You are ours, you are ours, old Norway! We will dress you in red, white and blue!
Lyrics (Norsk):
Hvorhen du går i li og fjell, en vinterdag, en sommerkveld med fjord og fossevell, fra eng og mo med furutrær fra havets bryn med fiskevær og til de hvite skjær, møter du landet i trefarvet drakt, svøpt i et gjenskinn av flaggets farveprakt. Se, en hvitstammet bjerk oppi heien, rammer stripen med blåklokker inn mot den rødmalte stuen ved veien, det er flagget som vaier i vind. Ja, så hvit som det hvite er sneen, og det røde har kveldssolen fått, og det blå ga sin farve til breen, det er Norge i rødt, hvitt og blått.
En vårdag i en solskinnsstund på benken i Studenterlund der sitter han og hun, to unge, nyutsprungne russ, to ganske nylig tente bluss, i 20 grader pluss. Hun er som en gryende forsommerdag som farves av gjenskinnet av det norske flagg. Ja, så hvit som det hvite er kjolen, og så rødt som det rø' hennes kinn, hennes øyne er blå som fiolen, hun er flagget som vaier i vind. Han har freidig og hvitlugget panne, og en lue i rødt har han fått. Med en lyseblå tiltro til landet står vår ungdom i rødt, hvitt og blått.
De kjempet både hun og han! Nå lyser seirens baunebrann, utover Norges land. Mot himlen stiger flagg ved flagg Som tusen gledesbål i dag, For alle vunne slag. Det knitrer som før over hytte og slott, Et flammende merke i rødt og hvitt og blått. Som et regnbuens tegn under skyen, Skal det evig i fremtiden stå. Se, det glitrer på ny over byen, I det røde og hvite og blå. La det runge fra gaten og torget, Over landet som nordmenn har fått: Du er vårt, du er vårt, gamle Norge! Vi vil kle deg i rødt, hvitt og blätt!
